Lisbeth Aune

Om en uke reiser jeg tilbake til Norge. Herregud, saa rart...Siden jeg ikke har skrevet paa en god stund naa, saa en kjapp oppdatering av den siste tiden i Australia maa vel til foer jeg forteller om New Zealand, Hawaii og New York. PS: Bildene er litt for store, men det faar dere bare overleve. Nederst paa blogginnlegget er det en saann greie dere kan bruke for aa se hele bildet om dere absolutt vil.

Det siste jeg skrev var at jeg hadde faatt meg jobb paa Grange i Shepparton, og der ble jeg vaerende til slutten av April. Ble kjent med en del nye folk og hadde det veldig bra der.

Den foerste mai dro jeg paa en busstur fra Melbourne, ned til Great Ocean Road, opp til Adelaide og videre opp til Ularu, Kings Canyon og Alice Springs. Turen tok 11 dager og det var elleve av de beste dagene jeg hadde i Australia. Gruppen jeg reiste med var veldig bra, og turguiden(e) var helt fantastisk(e). For ikke aa snakke om stedene vi besoekte - helt ubeskrivelig!

Den 23. mai dro jeg til New Zealand. Jeg hadde kanskje forventet aa vaere litt vemodig da det var tid for aa reise fra Australia etter 9 mnd, men at jeg skulle begynne aa graate paa tur til flyplassen kom som faktisk som et sjokk for meg. Uansett, dagen etter jeg kom fram leide jeg meg en bil og begynte aa kjoere rundt The North Island. Jeg reiste fra Auckland til Hamilton, til Matamata og videre til Rotarua, til Taupo og opp til Auckland igjen. Det var en veldig fin uke, selv om jeg skulle oenske jeg hadde mer tid og penger mens jeg foerst var der. En uke og $200 er ikke nok, haha.

Fredag 27. mai ble jeg hentet paa Honolulu flyplass av Jordan, en kompis jeg ble kjent med i Australia de foerste ukene jeg var der. Vi hadde holdt kontakten helt siden da, og da han dro tilbake til Hawaii ble vi enige om at jeg kunne bo sammen med han naar jeg kom dit. Som sagt saa gjort, og jeg tilbrakte 9 dager sammen med han og mammaen, Mary Beth i huset deres. De var helt fantastiske og tok meg med overalt og fortalte meg alt det jeg trengte (og ikke trengte) aa vite om oeya. Jeg har ikke ord for hvor gjestfrie de var, og jeg er evig takknemlig for alt det de tok seg bryet med aa gjoere for meg.

Og naa er jeg i selveste New York City. Har sett Times Square og Central Park saa langt, og har en uke igjen foer jeg drar hjem. Skal tilbringe helga med ei venninne hjemmefra som arbeider i New Jersey som Au Pair, og gleder meg sinnsykt til det! Ellers vet jeg ikke hva mer jeg kan fortelle, den utrolig reisen er snart over, og jeg kjenner det er veldig vemodig. Selv om jeg ser fram til aa moete alle der hjemme saa har nok dette vaert det beste aaret saa langt i livet mitt, og jeg har vokst og laert meg selv aa kjenne saa mye mer enn jeg hadde forventet. Saa faar tiden vise hva framtiden bringer. Hvem vet, kanskje jeg en dag kan dra tilbake?

Saa, etter at Azilis, Anne, Louise og jeg var ferdige som frivillige i Port Douglas dro vi til Cairns igjen. Fattliglus som jeg var ventet jeg desperat paa jobbtilbud fra hvemsomhelst, men jeg fant ut at jeg ikke kunne vaere saa naerme the great barrier reef uten aa se det, saa uansett om jeg var fattig saa dro jeg paa snorkletur med Reef Quest ut dit. Det har jeg ikke angret et sekund paa. Mannskapet paa baatn var veldig profesjonelle, men de var ogsaa uhoeytidelige, noe som gjorde oss veldig avslappet og fornoeyde. Snorklingen i seg selv var, selvfoelgelig, helt fantastisk. Det er virkelig en helt spesiell verden der nede, og „selvfoelgelig“ traff jeg kompisen til Nemo mens jeg var der! Vi dro til to forskjellige steder paa det ytre revet, og begge stedene var helt utrolige. Anbefales paa det varmeste! Og paa tur ut dit fikk jeg en telefon fra en mann i Mildura (Victoria) som tilboed Azilis og meg jobb som drueplukkere, saa jeg var i ekstase da jeg kom tilbake til de andre. Mannen og stedet viste seg aa vaere helt forferdelig, saa dagen etter vi kom dit dro vi videre til Shepparton. Der sjekket vi inn paa det daarligste hostelet jeg har bodd paa saa langt og arbeidet som paereplukkere. Som nybegynner bruker du kanskje 3 timer paa en (i mangel paa bedre forklaring) «kasse» med paerer, og du blir plukket opp klokka 0600 utefor hostellet, og brakt tilbake i 5-tiden. Det er hardt arbeid, og loenna per «kasse» er paa $30, saa du tjener ikke stort i begynnelsen. Ogssa, paa hostelet var 80% av beboerne franske, og franskfolk er vel ikke viden kjent for engelskkunnskapene sine... To uker holdt jeg ut foer jeg fant ut at jeg ikke ville bruke en dag mer enn jeg maatte paa det stedet - jeg kom ikke hele veien til Australia for aa misstrives! Saa to dager etter denne aapenbaringen pakket jeg ryggsekken og satte kursen mot Melbourne. Jeg hadde soekt paa diverse jobber, og hadde et par alternativer i bakhaand, men tenkte aa tilbringe et par dager i Melbourne for aa oppleve byen. Dagen etter jeg dro gikk jeg til en internett-cafe-greie og fant en jobbannonse der de oensket en stallhjelp paa en gaard der de driver med avl og salg av aarsgamle Thoroughbred hester. Jeg ringte kvinnen som aventerte jobben, vi snakket i noen minutter, og hun ba meg sende cv og refferanse fra tiden paa Leconfield. Som sagt saa gjort, og etter noen timer ringte hun tilbake og saa jeg kunne starte dagen etter om jeg ville. Saa dagen etter satte jeg igjen kursen til Shepparton, for det viste seg at gaarden var 15-20 min kjoeretur fra byen! Ganske rart aa tenke paa at paa loerdag var jeg overlykkelig over aa dra derifra, og paa mandag var jeg overlykkelig over aa dra tilbake! Jeg har arbeidet her omtrent en uke naa, og trives veldig godt. Det er Kylie og Mudge som eier eiendommen, og soennen deres, James, en engelskmann kalt Robert og jeg som arbeider her, samt at de har en kvinne fra New Zealand som heter Shira som er her og hjelper til for oeyeblikket. De har rundt 180 hester paa eiendommen, men det er bare de aarsgamle hestene som skal trenes opp og passes ekstra paa foer kommende auksjoner som staar i stallen. Alle hestene blir likevel foret to ganger om dagen, og det er mye hardt arbeid, men jeg trives med det. Jeg tenker aa vaere her i opptil 8 uker foer jeg drar paa en 10-dagers tur fra Melbourne opp til Alice Springs. Deretter drar jeg tilbake til Leconfield et par uker foer jeg setter kursen mot Sydney igjen for aa dra til New Zealand (22.mai – 28.mai), videre til Hawaii (27.mai-4.juni) og saa til New York (5.juni-15.juni). Den 16. juni rundt klokka 15.00 er jeg altsaa paa troendersk jord nok en gang, og gleder meg kjempemasse til det! For selv om jeg har det helt utrolig fantastisk her nede, saa er borte bra, men hjemme best - uansett.

Dette viser forresten reisen jeg har hatt saa langt:

Tiden flyr naar man har det goey, og med saa mange ting som foregaar hele tiden saa blir det lite tid til blogging, og det kommer jeg ikke til aa beklage en gang. Men en oppdatering av den siste maaneden kan jeg jo gi, for siden sist har jeg (endelig) kommet meg forbi tenaaringsstadiet, og blitt hele 20 aar gammel. Hipp-hurra for meg! De andre som arbeider som frivillige og jeg gikk ut og spiste god middag og drakk et par pils paa stranda etterpaa, og Davide og jeg oppdaget Fluffy, den rosa krokodilla paa 6 meter med vinger som bor i et tre like ved marinaen, og den er naa kjaelekrokodilla vaar. Vi har ogsaa vaert paa basketballkamp, "konsert", vi har feiret Australia day (26. jan) og vaert med paa et "toad race", altsaa et padde-race. Og igaar, den 11. feburar, var det siste dagen paa habitatet, og ikveld drar vi til Cairns igjen. Den 16. gaar ferden videre til Melbourne, hvor ei belgisk jente og jeg skal finne oss jobb.

Men ingenting av dette kan maale seg med aa oppleve syklonen Yasi. Jeg noterte ned hva som foregikk under evakueringen og stormen, og har tenkt aa dele noe av dette med dere.
1/2: Igaar fikk vi syklonvarsel, og det ser ut til at den kommer til aa treffe Cairns i morgen ettermiddag. Paa jobb idag har vi forberedt oss saa godt vi kan med aa tape vinduer, binde fast det som kan bindes fast og flytte ting som kan bli tatt av vinden til trygge steder. Syklonen sies aa skal vaere en kategori 4 (av 5) i styrke, og vi har faatt beskjed om at stroem og vann kan bli borte en god stund. Hostellet holder et infomoete klokka 1800 ikveld, muligens maa vi evakuere... Update - vi evakuerer! Klokka er 1830og vi drar til Townsville. Det er vel bare aa gjoere sol hostellmanager/bussjaafoer Ryan sier: "Just sitt back and... Enjoy." Klokka er naa 0150, og vi er endelig framme. Syklonen sies aa skal vaere 500 km bred, og hvis vi tenker paa at vi "bare" har kjoert 300-350 Km fra Port Douglas til hit, saa sier vel det sitt om hvor stor den er. De sier stormen kommer tilaa vaere en kategori 2 her. Lurer paa om det er et Habitat aa komme paa jobb til naar vi kommer tilbake...
2/2: Vi har nettopp faatt vite at syklonen naa er en kategori 5, og at den er paa tur soerover. Mot oss, med andre ord. Stedet vi er paa (James Cook Uni) er naa et syklonsenter, og det stroemmer folk til hele tiden. Denne syklonen er den verste i Australias historie, og folk har fram til klokka 1400 til aa komme seg vekk fra hjemmene sine og allerede naa (1300) er vinden sterk nok til aa loefte traer enkelte steder. Fra klokka 1600 har vi ikke lov til aa bevege oss utenfor rommene vaare, og vi har faat beskjd om aa sette oss paa badet med en madrass over hodet om stormen blir for sterk og skremmende. 2000 - Vi venter og venter. Uten tv, internett, radio og kontaakt med andre folk vet vi lite om hva som foregaar, men vi ser og hoerer at vinden oeker, og himmelen har en moerk lilla farge. Det hele er saa uvirkelig, tror ingen av oss vet hva somventer oss. Og det er nok det som skremmer oss mest av alt. Det kommer til aa bli en lang natt.
3/2: Klokka er halv ni, og rundt oss ligger det overalt traer paa bakken. Ikke overraskende med tanke paa at jeg faktisk kjente murveggene riste da stormen sto paa som verst. Det rammet vist ikke Port Douglas saa ille likevel, det var omraadet rundt Mission Beach som fikk det hardest, med rundt 60 skada bygninger. Ingen liv har gaatt tapt, saa vidt jeg vet. Veier er blokkerte og vaska bort av stormen, saa vi kan ikke dra hjem enda. Det er helt merkelig aa hoere folk si "aah, det der er nabohuset mitt", eller "der bor (bodde) soestera mi" naar vi ser oedeleggelsene paa nyhetene. Raserte hus, oversvoemte gater. Folk er hjemloese. Det er det positive med aa vaere backpakker; alt det du eier kan pakkes ned i en ryggsekk som du kan ta med deg. Det er roerende aa hoere historiene til de lokale som maatte dra fra alt de eide. Det er ikke bare noe man ser paa tv lenger, det er en realitet, det er virkelig. Moder jord er sannelig ikke til aa spoeke med!
4/2: Vi har nettopp vaert ute og kjoert rundt i Townsville og sett byen i dagslys etter stormen. Masse traer er nede, og opprydningen er i full gang. Faa husskader her, noen tak og gjerder med mindre skader, og trafikklys og bensinpumper virker ikke pga stroembrudd. Vi har ogsaa faatt vite at vi trolig maa vaere her i tre netter til siden veiene fremdeles ikke er aapne... Vi har vaert med aa rydde litt idag rundt skolen vi bor paa, og ikveld skal vi ut paa pub, mest for aa ha noe aa finne paa. Naa er spenningen med aa vaere evakuert borte, naa er det bare kjedelig...
6/2: Endelig fikk vi hjem! Etter 80 mil og 9 timer i buss var vi igjen paa plass i Port Douglas. Hostellet staar og det gjoer habitatet ogsaa , saa alt er bra. For et eventyr! Vi setter nok ikke stor nok pris paa hvor heldige vi egentlig er i lille Norge.

Janeidaså, tiden flyr i godt lag! Jeg har nå vært i Port Douglas i ca 2 uker, og jeg begynner å få en viss peiling på hva jobben på Wildlife Habitat egentlig går ut på. Jeg kan jo prøve å beskrive en typisk arbeidsdag for dere, så også dere vet hva det egentlig er jeg driver med om dagene.

Arbeidsdagen vår starter klokka 0700. Da møter vi opp og får tildelt en jobb for å starte med. Jobben kan være av mange arter, men alle går ut på det samme – gjøre klart til de besøkende kommer. Altså, rengjøring for det meste. Det kan være i koalainnhegningene, trekenguruinnhegningene eller presentasjonsområdet der folk kan komme å høre på en av de ansatte prate om f.eks koalaer. Etter dette er gjort, går de fleste frivillige for å forberede mat til dyrene. Det varierer hvor lang tid dette tar, men det er frokost for de ansatte klokka 9. Vi er som regel ferdig med alle matforberedelsene før lunsj som er klokka 12.

Innimellom matforberedingen kan du bli bedt om å hjelpe dyrepasserne med forskjellige andre oppgaver, for eksempel å dra ut for å sanke koalamat eller trekengurumat, eller du kan bli bedt om å være med på foringsrunder eller mate de skadde eller syke dyrene på „vet block“ – „veterinær avdelinga“. Etter lunsj og fram til vi avslutter (mellom 14.00 og 15.00) er det veldig mye variasjon på hva som trengs å gjøres, så alt fra fôring til vasking, graving, løfting, flytting, sying, kutting – ja, you name it, vi gjør det! Men hver dag er selvfølgelig annerledes. Her om dagen fikk vi se på at krokodilleredet ble tømt for egg, og i dag fjernet vi en gigantisk python fra en av trærne ute på det åpne området hvor kenguruene, wallabyene, og mange fuglearter holder til.

Etter arbeid er det ikke mye som foregår her, desverre. Det er veldig varmt og veldig fuktig her siden det er regntid, så mye liv er det nok ikke. Men det er veldig vakkert her, vi bor rett ved den ganske så kjente Four mile beach, og det er veldig grønt overalt!
Utrolig fint, men til tider ganske så kjedelig her. Det er nok av ting å ta seg til om man har penger, men jeg prøver å spare, så da tyr man til alternative underholdningsmetoder. Som for eksempel: jeg har selvfølgelig klart å bli solbrent mens jeg har vært her, så jeg driver å jobber med å prelle av hud fra magen på kveldstid når jeg har lite å gjøre. Jeg har også klart å skade meg; ikke med de svære knivene vi bruker for å kutte opp frukt og grønnsaker, ikke av de x antall farlige dyrene vi har rundt oss, og ikke ved å gjøre noe som kan virke farlig i det heletatt. Neida. Lisbeth Aune klarer å skade seg ved å sette opp greiner som trekenguruene kan spise av.

Ja, riktig. Nei, det er ikke store skaden det er snakk om, jeg kuttet fingern min litt og det kom blod og litt av huden ble revet av, men av alle ting å skade seg på så klarte jeg det da altså på ei grein. Flotte saker! Så jeg driver å leker litt sykepleier på meg selv, da. Ganske morsomt der første to gangene, men så dabber det litt av.

Uansett, jeg har det kjempefint, og selv om jeg savner de jeg ble kjent med på Leconfield, så trives jeg godt der jeg er nå også. (Og selv om jeg klager over regnet her til tider, så er jeg veldig glad jeg er langt unna flommen i Brisbane!)

Tre ting jeg savner med Norge: (sett bort fra familie og venner, saaklart!)

1. 1 Senga mi! Jeg aner ikke hvor mange senger jeg har sovet i siden jeg kom til Australia, men ingenting kan sammenlignes med den der hjemme, samme hva.

1. 2 Norsk mat! Brunost, leverpostei, kaviar, makrell i tomat, klubb og duppe, kleppmelk (det lagde jeg faktisk for ikke saa lenge siden!) kjoettkakaer med erterstuing, brunsaus, poteter osv... GI MEG FREIA MELKESJOKOLADE, NAA!

1. 3 Spotify...! Er ganske saa lei av musikken paa Ipoden min naa, for aa si det saann.

1. 1 Nyttaarsaften i Sydney. Helt fantastisk, gaar ikke ann aa beskrive med ord.

1. 2 Da Nina og jeg satt oppe hele natta for aa se soloppgangen paa Leconfield. Ubeskrivelig vakkert!

167650_10150117176655903_674535902_7989924_92110_n

1. 3 Da jeg tok piercingen min i Tamworth, (fyllesjuk som faen).

1. 1 Togturen til Taworth fra Sydney foer jackaroo/jillaroo skolen min. Det var foerste gang siden jeg kom til Australia at jeg var helt alene, og det var to dager siden mormor doede. Det var foerste og eneste gangen jeg har hatt hjemlengsel iloepet av de fire maanedene jeg har vaert her.

1. 2 Da Melanie og jeg var i Tamworth for aa feste, og vi ble frastjaalet penger, ble kjoert tilbake til hotellet av politiet, og fant ut at vi hadde tatt med feil noekkel til hotellrommet. (Men d gjekk bra sjoe, mamma :-) Det ordna seg til slutt!)

1. 3 Jeg brukte fire timer paa aa skaffe meg en taxi fra Sydney Central til flyplassen natt til . januar - jeg var brennsikker paa at jeg kom til aa miste flyet! (Men det ordna seg jo selvfoelgelig dette ogsaa!)

1. 1 En av de foerste dagene paa Bondi var vi paa "the gaff", og sammen med de andre nordmennene og Bala ble det en av de morsomste kveldene ute jeg har hatt paa lenge! Vi dansa paa scenen, fikk gratis drinker og rocka baren som bare vikinger kan!

1. 2 Den ene dagen paa cowboyskolen maatte vi sitte bak kalven og holde bakbeina paa de som skulle brennmerkes. Det var jo morsomt nok alene, men det viste seg at nesten alle kalvene hadde diare... Du kan jo tenke deg til resten. Hele gjengen var nedsprayet i kuskitt, og det var en av de morsomste dagene vi hadde, spoer du meg!

1. 3 Foerste juledag paa Leconfield. Kristina og jeg startet med aa sitte paa Pinky's verranda med fotbad og en oel i handa, og deretter hadde vi julelunch, drakk mer oel og vin, og ble ganske saa fine i formen etter hvert. Til sammen tror jeg det ble konsumert minst 12 oel og ei flaske vin ilopet av den dagen, for min del. Husker ikke stort fra 9, halv 10 den kvelden, men ble fortalt det meste dagen etterpaa. (Neida, mamma - du trenger ikke aa skjemmes!) Men det jeg husker var utrolig morsomt, og den daarlige formen dagen etterpaa var absolutt verdt det!

oel, oel og mere oel!

1. 1 Big and rich - save a horse, ride a cowboy. The Leconfield soundtrack! -> http://www.youtube.com/watch?v=Qt0_oPPK6eA

1. 2 Bernard Fanning - wish you well. Nok en Lecionfield klassiker. -> http://www.youtube.com/watch?v=JYlyghmTSIU

1. 3 Lady Antebellum - looking for a good time. -> http://www.youtube.com/watch?v=zL6JO5v0S2Q

1. 1 Ikke planlegg for mye. Ta ting som de kommer, ting ordner seg alltid!

1. 2 Vaer positiv. Selv om ting ikke ble som forventa, gjoer det beste ut av det!

1. 3 Benytt deg av de mulighetene du faar - det er bedre aa se tilbake aa tenke "enn at jeg gjorde det!" enn aa tenke "enn at jeg ikke gjorde det..." (Men selvfoelgelig, ikke gjoer ting du ikke kan staa for senere.)

God jul og godt nyttaar til alle dere der hjemme! Jeg maa bare beklage den daarlige oppdateringen de siste maanedene, men internettilgangen min har vaert minimal. Naa blir det forhaapentligvis andre boller, og jeg starter i dag, den foerste januar, med aa gi dere en oppdatering av september, oktober, november og desember. For etter en stund paa Bondi dro jeg til Leconfield Jackaroo and Jillaroo school (http://www.leconfieldjackaroo.com/). Skolen var paa 11 dager og startet den 13. september, men etter dette ble jeg vaerende for aa arbeide. Kort oppsumert gaar skolen ut paa cattle work (mustering, branding, taging, milking, wrestling, castrating etc.), sheep work (mustering, marking, castrating, shearing, drafting, drenching, etc.), samt lassoing, whip cracking, weeding, fencing og riding (++). (beklager engelsken, men jeg aner ikke hvordan/orker ikke aa oversette...) Og iloepet av oppholdet mitt har jeg bl.a. spist stekte okseballer, sett vaerlam bli kastrert (det gjoeres med tennene... Jeg skulle egentlig gjoere det selv, men det var ikke mange nok lam til det. Filler'n!), blitt sprayet ned i kuskitt, hatt naerkontakt med slanger, edderkopper og firfisler, og rett og slett hatt det kjempegoey!

Etter skolen gikk jobben min hovedskling ut paa aa lage mat mens det paagikk skole, men ingen dag var lik, saa en dag kunne jeg dra ut med elevene, og andre dager var jeg (vi) travelt opptatt paa kjoekkenet fra 8.00-21.00. Staffmedlemene bestaar av de faste arbeiderne Brian (gaardseier og sjef. 87 aar gammel, og drar fortsatt ut med elevene paa hesteryggen! Imponerende spoer du meg.), Hilton (manager og instruktoer. Bor paa gaarden med kjaeresten Susi (ogsaa instruktoer) og soennen Bradley (arbeider), Sandra ("kokka" jeg arbeidet paa kjoekkenet sammen med) og Dougie (altmuligmann), samt 5-10 andre backpackere til en hver tid, avhengig av hvilke typer jobber som trengs aa bli gjort. Iloepet av de siste 3-4 maanedene har jeg blitt kjent med folk fra hele verden, har gjort, sett og proevd saa utrolig mye som jeg aldri hadde hatt mulighet til hjemme, og har rett og slett hatt 'the time of my life'! Jeg fikk ogsaa annledning til aa feire australsk jul der, sammen med Hilton, Susi, Bradley, Dougie, Dougies far, Timo (tysk backpacker) og Kristina (dansk backpacker). Det var "litt" annerledes enn hvit norsk jul med ribbe og pakker under juletreet den 24. desember, for aa si det saann! Den 24. satt vi ute ved elva og grilla, og det er vel foerste og eneste jula jeg faar oppleve der jeg sitter i shorts og t-skjorte utendoers paa julaften, med en red necked wallaby og en diamond python kravlende rundt foettene. Men jul i Australia er den 25. desember, og da hadde vi en stor julelunch og drakk oss fulle, i tro Australsk tradisjon.

Nyttaarsaften feiret jeg i Sydney, og synet av rakettene over Harbour Bridge og Operahuset var rett og slett ubeskrivelig. Det var helt utrolig vakkert, og jeg skal legge ut bilde av det saa snart jeg faar lagt de inn paa den eksterne harddisken. I mellomtiden, her et bilde jeg fant paa google:

Naa er jeg i Cairns, og paa tirsdag begynner jeg jobben som frivillig paa et redningssenter for ville dyr i Port Douglas. (http://www.rainforesthabitat.com.au/). Det ser jeg virkelig fram til, men siden det er regnsessong her naa, er luftfuktigheten veeldig hoey, og det er veldig varmt i forhold til det jeg er vant med fra Leconfield. Men det er en del av Australia det og, saa jeg kan ikke klage. Det er spennende, men skummelt aa reise fra det trygge, kjente, men jeg ser fram til nye opplevelser og erfaringer naa. Skal komme me oppdateringer oftere fra naa av, og tenker selvfoelgelig paa dere der hjemme som sitter og blir nedsnoedd, hehe :-)

Nå har vi flytta in ved Bondi beach, men det ble ikke helt som vi forventet til å begynne med. Vi var alt for mange på en plass (vi var åtte stykker på ett lite soverom, pluss at det bor fire-fem til i huset), så etter to netter splittet vi oss, så nå har det blitt bedre. Etter i morgen blir jeg alene som norsk i dette huset, men det er bare for en uke, og de andre bor ikke så langt unna, så det skal gå fint. De aller fleste folkene som bor her og i nærheten er veldig hyggelige også, selv om halvparten er alkoholikere og røyker litt av hvert... Vi har i det minste fått dem til å gjøre det utendørs istedet for i stua "vår". Huseieren/husutleieren er veldig trivelig, og har begynt å ta tak i tingene, så det blir vel bedre etter hvert.

Sosialt sett er dette et ganske bra opplegg, Michael (husutleieren) arrangerer hele tiden noe sånn at de som ønsker f.eks kan bli med å se på hesteløp, noe vi gjorde i går, eller dra på lengre turer som f.eks tur til Tasmania osv. Det er mye festing også, og siden vi er så mange kommer vi inn gratis på mange utesteder. Og når man hele tiden blir påspandert drikke så man slipper å bruke egne penger, er det å gå ut en grei måte å underholde seg på uten å bli raka fant. I alle fall i ny og ne.

Ellers har været ikke akkurat levd opp til forventningene om sommer, det har regnet og faktisk vært ganske kaldt de siste dagene. Jeg føler at jeg bruker masse penger, men egentlig gjør jeg jo ikke det med tanke på at ting er en god del billigere her enn i Norge. Du kan få et skikkelig herremåltid for under hundrelappen, og en togbilett fra Bondi til sentrum koster ca 10-15 NOK. Èn øl på et utested koster kanskje 25-35 NOK osv, så det er ikke store greiene det er snakk om.

Bilder etterlyses har jeg hørt, men jeg har litt problemer med å laste dem opp akkuratn nå. Men de kommer, det lover jeg!

I morgen er det første september, noe som betyr at sommeren kommer til Australia. De melder varmere og varmere vær fra nå av, så dette blir saker. Vi var på informasjonsmøte gjennom Work and Travel igår, og der fikk vi masse informasjon om både jobber, ting vi kan gjøre og kurs vi kan ta. Og jeg må si, selv om sju måneder høres mye ut, så lurer jeg sånn smått på om jeg har beregnet litt lite tid for alt jeg egentlig har tenkt å gjøre. I dag flytter vi ut av Sydney Central YHA Hostel og over til nabohostelet, kun fordi det er billigere, egentlig. Penger må spares, og selv om standarden var litt dårligere (ikke svømmebasseng på taket, bl.a.), så skal vi uansett bare være der i to netter før vi flytter til en leilighet ved Bondi beach på torsdag. Det koster oss ikke mer enn 130 dollar hver i uka der, så der skal jeg bo fram til jeg skal til Tamworth den 12. september.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har sett Sydney Harbour Bridge og operahuset, og vi har planer om å dra til City Tower i dag eller i morgen. Har også fått prøvd ut Sydneys uteliv, både på lørdagskvelden og i gårkveld (mandag). Like ved hostelet ligger en pub som kalles Scubar, og der samles det masse backpackere og lokale folk. I går var det Crab Race der, og det var fantastisk hvor engasjerte folk ble! Det var skikkelig god stemning begge dagene vi var der, og på lørdag traff vi faktisk en lokalt kjent rugbyspiller (eller, det var hvertfall det han påsto han var...). Og en ting skal australske gutter/menn ha - de er veldig flinke til å spandere drinker. Der har nordmenn masse å lære, hint-hint! Jeg har kanskje betalt for 1/3 av det jeg har drukket her så lang, og da har jeg takket nei til flere. Sånt kan man bli vant til.

(Bilder kommer også, men antageligvis ikke før torsdag, for når vi flytter inn i leiligheten får vi gratis internett.)

Etter 26 timer paa fly og uendelige timer med venting ankom jeg (og bagasjen!!) igaar Sydney airport. (Det var foresten i Singapore vi hadde mellomstoppen, ikke Bangkok.) Vi (altsaa jeg og fem andre norske jenter som ogsaa reiser gjennom x-plore) ble fraktet til YHA Sydney Central Hostel, der de har svoemmebasseng paa taket, "kino" og verdens beste sofa. Det er ikke tull en gang. Betjeningen her er ogsaa veldig trivelig, og vaeret her er fint, men det er faktisk ikke saa varmt som jeg hadde sett for meg. Vi har planer om aa sjekke ut operahuset enten i dag eller i morgen, og har ogsaa lagt masse planer som involverer baade shark diving og sky diving. Vi faar se hva tiden framover bringer.

Har faatt aktivert det australske simkortet naa, saa det er bare aa ta kontakt for den som oensker det. Skal ogsaa legge ut bilder etter hvert. Saa til neste gang, ha det fint! Saa skal jeg gjoere det samme ;-)

Etter mange (og lange) måneder med planlegging, forhåpninger, skuffelser og gleder har dagen før avreise endelig kommet. Jeg ser veeldig fram mot 26 timer i fly, men skal være strålende fornøyd om både jeg og bagasjen min kommer fram til samme sted på samme tid. I tiden framover kan du nå meg via facebook, skype (lisbeth.aune), mail (lisbeth.aune@gmail.com) og på mobil, men jeg kan ikke garantere for internettilgang eller mobildekning 24/7 mens jeg er der nede, desverre. Nå skal jeg bare pakke det aller siste, og så skal jeg prøve å sove noen timer før jeg drar til flyplassen i morgen tidlig. Sees om sju måneder, godtfolk!